Fjelltur

 Oversiktskart Wurzeralm (klikk for større bilde)

Så blei det fjelltur på oss! Jeg og tre venner av meg sto opp en tidlig torsdagsmorgen for å ta 6.30-toget fra Wien til Spital am Pyhrn, en liten landsby i Oberösterreich. Etter en tretimers togtur, en drøy times leiting etter bagasjeoppbevaring, og et kort informasjonsmøte på turistinfoen, tok vi beina fatt i retning Wurzeralm. Derfra gikk det kabelbane opp til Linzerhaus (1370 moh.), hvor vi skulle bo, men vi var klare for mer vandring og gikk de drøye to timene til toppen, i steikende sol og bratt motbakke (skibakke!). Om ettermiddagen blei det en liten ekstratur i området, før vi gikk tidlig til køys.

Jernbanestasjonen i Spital am Pyhrn

 På vei opp skibakken til Linzerhaus

 Flott utsikt over Kalkalpen 

På fredagen gikk turen fra Linzerhaus via "fjellet" Rote Wand (den røde veggen) (1872 moh) til Dümlerhütte og tilbake til Linzerhaus. En flott tur, og varmt og deilig var det. Om ettermiddagen dro finnene ned fra fjellet, da de skulle videre med tog til Berlin, men jeg og den svenske jenta blei værende igjen. Det var en herlig avveksling fra Wiens stress og mas, og vi var omtrent de eneste på hytta der vi bodde.

 Utsikt fra Linzerhaus

 Rote Wand

Lørdags morgen pakka vi sammen alle sakene våre og tok fatt på veien opp til Stubwieswipfel (1786 moh.), en topp rett ved Linzerhaus. Etter å ha besteget toppen på under halvparten av tidsangivelsen, gikk vi med godt mot videre til Dümlerhütte (igjen), og derifra videre ned til Gleinkersee. Gleinkersee var et nydelig, idyllisk, lite vann en time nedenfor Dümlerhütte, og ettersom vi hadde gått i 4 timer i 28 grader (i skyggen), var det veldig deilig med et langt bad.

 Stubwieswipfel sett fra sida

 Bading i Gleinkersee

Vi koste oss og spiste og bada så lenge at vi nesten mista toget, og måtte haike oss ned til Windischgarsten, hvor jernbanestasjonen lå. Men alt ordner seg for snille jenter, og halv åtte lørdags kveld var vi igjen tilbake i Wien, varme, slitne, svette og litt brunere enn tre dager før.