Mer klassisk

 Wiener konzerthaus, bilder fra wikipedia.en

Det blir mye konserter på meg for tida, det er ikke så rart - jeg er lett å distrahere nå i eksamensperioden. I går var jeg altså på konsert igjen, denne gangen strykerorkesterkonsert i Wiener Konzerthaus. En kamerat av meg hadde en ekstra billett, og jeg lot naturligvis ikke sjansen gå fra meg.

De som spilte var Bruckner Orchester Linz, og de spilte naturligvis en hel del av østerrikeren Anton Bruckner. Første del var derimot viet fiolin-solisten Sophia Jaffé, som virkelig glimra i Dmirtij Sjostakovitsj' Konzert für Violine und Orchester Nr. 2 op. 129. Hun var helt strålende, og orkesteret støtta henne flott opp. Jeg har aldri i hele mitt liv sett eller hørt noen som har spilt så flott på fiolin (ikke engang Alksander Rybak), og fingrene løp så raskt at jeg nesten ikke kunne se deg. Helt utrolig. Etter nummeret blei hun applaudert tilbake 4(!) ganger, og hun endte opp med å spille et lite ekstranummer for oss.

Andre del var som sagt med Bruckner, og orkesteret spilte Symphonie Nr. 6 A-Dur. Det var tydelig at de har spilt dette før, de var i alle fall særdeles "inne" i sangen. Det er vel kanskje slik, at når en har spilt en komponist mye, så begynner en å kjenne hele stilen uten at alt stå like eksplisitt i notene? Jeg likte det jeg hørte, spesielt hadde de et par nydelige valthorn-solier i midtpartiet. Valthorn er mitt favorittintrument, kanskje foruten eufonium, og jeg har lyst til å løpe over enger når jeg hører flotte, høye hornpartier. Det var summa summarum en strålende konsert, og jeg må virkelig høre litt mer på Bruckner seinere.