Om østerrikere

Når man kommer til et nytt land, finnes det ofte kulturforskjeller som gjør det vanskeligere å kommunisere med folk enn "hjemme". Og sjøl om Østerrike ikke ligger mer enn to timer med fly unna Oslo, er ting helt annerledes enn i Norge. Noen ting er naturligvis ganske så likt, men når det gjelder høflighet er vi ganske så forskjellige.

Østerrikere er veldig høflige. De tiltaler deg alltid med Sie (De), som i alle andre tysktalende land. I tillegg blir man oftest tiltalt med tittel, i alle fall i skriftlige henvendelser. Hjemme snakker jeg til lærerene mine med etternavn eller fornavn, litt varierende, men her er det Prof. Dr. Müller og så videre. Det gjelder ikke bare professorer og doktorer, også med en vanlig magistergrad skriver man f.eks. Hr. Mag. Schmidt. Jeg er Frau(lein) Dipl. Ing.NN.

Alle hilser pent på deg når du kommer inn i en butikk, som oftest Grüss Gott. Jeg er ikke helt bekvem med dem, og prøver stort sett å svare med et Hallo, men det er visst ikke like høflig. Jeg får gå tilbake til det sveitsiske Grüssi som jeg sa tidligere, eventuelt Guten Tag. Jeg savner "Hei!", det er så kort, enkelt og greit.

Når du går, sier alle "Danke Schön". Jeg er litt usikker hva jeg skal svare - Bitte schön? Vær så god for at du fikk lov til å hjelpe meg? Jeg prøver meg stort sett med et uformelt Tschüs, uten helt å lykkes. Men jeg tror trikset er å snakke såpass gebrokkent tysk at de skjønner at du er utlending, da blir de ikke fornærma.

Østerrikere er dessuten veldig snille trafikkanter, de stopper alltid for fotgjengere - også dersom man går på rødt lys eller utenom fotgjengerovergang. Til og med trikken er hensynsfull.

(I do not really know if I will bother to translate all of my posts into English, mainly because I do not know if I have any English-speaking readers. If you want me to continue to publish in English, please let me know. )