Språkkurs og hverdagsliv

Denne uka går jeg på språkkurs, så jeg har vært litt opptatt. Kurset varer fra 9 til 14 hver dag, men i tillegg tar det en liten halvtime å komme seg hjem, jeg må handle litt og lage middag - og plutselig er klokka sju og jeg må begynne på leksene.

Kurset jeg går på denne uka er hos Actilingua. Det er et såkalt intensivkurs, vanligvis har man ikke mer enn tre timer undervisning per dag, men jeg har altså nesten fem. Det er litt tungt, men ikke noe stort problem. Først har jeg to timer grammatikk og setningslære, så konversasjon og deretter lese- og forståelsestrening med diskusjoner. Det er egentlig veldig spennende, men jo mer jeg lærer, desto mer føler jeg at jeg ikke kan. Til vanlig er det relativt greit å snakke tysk, men på språkkurset er alt mye vanskeligere da jeg hele tida må konsentrere meg om å snakke korrekt. Jaja, det er vel sånn man lærer.

De tre neste ukene skal jeg gå på TU Wiens språkkurs. Det er litt mindre intensivt, men forhåpentligvis litt mer sosialt når jeg møter mange andre utvekslingsstudenter.

Her i Wien en det slik at butikkene stenger tidlig. Hjemmefra er jeg vant til at de er åpne til rundt 22, men her stenger vanlige butikker rundt 17, og daglivareforretninger rundt 19. Det er veldig uvanlig at "alt" er stengt klokka 20, men jeg venner meg vel til det.

I går kom jeg meg aldri på butikken i tide (dessverre?) og endte opp med å spise deilig ta-med-hjem-sushi til 45 kr. Nam nam. Crabstick kan jeg betakke meg for, men ellers var det veldig deilig. Og dermed har jeg fått meg en ny favorittrestaurant tre minutter borti gata.